Det må ikke oppfordres til at man som pasient unngår tradisjonell medisin og legens råd. Skolemedisin og godkjente legemidler er som regel den eneste i følge loven godt nok dokumenterte metode for behandling av sykdom. Det er derfor naturlig at man søker den velprøvde tradisjonelle behandlingen i forhold til de symptomene pasienten har.
Men det oppdages stadig nye preparater som har gunstig virkning på gitte sykdomsbilder. Et nytt preparat kan noen ganger ha bedre virkning enn godkjent medisin. Ofte brukes nye preparater aktivt som alternativ behandling i påvente av at preparatet er under godkjenning som legemiddel dersom studier og undersøkelser viser god effekt mot den aktuelle sykdomen.
Agaricus
Selve "blomsten" som synes over bakken
Legemidler:
For at Statens legemiddelverk skal kunne gi markedsføringstillatelse, må produsenten i søknaden dokumentere legemidlets farmasøytiske kvalitet, sikkerhet og (medisinske) effekt. Det kan ta 15 år og kan koste milliarder av kroner å utvikle én enkelt ny medisin. (Kilde: Forskning.no)
I mange tilfeller er ikke legemiddelindustrien villig til å bruke store ressurser dersom det ikke lar seg gjøre å patentere det ferdige produktet, og dermed kontrollere prisen i markedet slik at investeringen skal lønne seg.
Naturmidler:
Naturmidler klassifiseres oftest som kosttilskudd om produktet ikke har vært gjennom den kostbare prosessen det er å godkjenne det som legemiddel.
Virkning kan være godt dokumentert gjennom empiriske undersøkelser på relativt mindre grupper, eller studier på små grupper som ikke nødvendigvis representerer hele befolkningen.
Det er ikke lov å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter. Derfor blir også produkter med relativt god dokumentasjon for virkning markedsført som kosttilskudd og ikke som medisin. Man har da heller ikke anledning til å markedsføre at produktet har helende virkning, men man kan kun antyde at det kan ha en positiv virkning ut fra empiriske undersøkelser som da ikke er store nok og utført over den lange tiden som medisinsk klassifisering fordrer.
Leger og terapeuter har derfor en utfordring i å holde seg orientert om hva som skjer utenom skolemedisinen. Ikke minst har pasienten i dag større mulighet til selv å sette seg inn i eget sykdomsbilde. Med all den litteratur og forskning som er tilgjengelig har ofte pasienten mer tid til å søke på sin spesifike lidelse enn det en lege / terapeut har anledning til i hvert tilfelle.